Hvem er berettiget til å snakke om sikkerhetspolitikk?

Hvem er berettiget til å snakke om sikkerhetspolitikk?

Kurator: Gitte Sætre

Den Nationale Scene i Bergen, 19.september. 2022. 19-21. Presentasjon av alle medvirkende under:


Kjøp billetter her:

https://dennationalescene.eventim-billetter.no/.../seatma...#


Kunsthall 3,14 og Antikrigs-Initiativet har dannet Kommisjonen for de Gode Løsningene.

 Helt på sin plass, så lenge fastlåste verdensbilder tilsynelatende lenker oss fast blant annet til en konvensjonell og kjernefysisk opprustnings-spiral. Kommisjonen for de gode løsningene gir bud på en ny sikkerhetspolitikk.

 Som en FN-generalforsamling inntar kunstnere, aktivister og frittenkende teateret for å snakke om sikkerhetspolitikk. Stemmer som ikke er kjent for å bli invitert til bordet hvor forsvar og utenrikspolitikk utvikles.

 Hva vet Kommisjonen for de gode løsningene om sikkerhetspolitikk?

Kan vi forestille oss nasjonalstater uten våpen?

 Med oss har vi:

Den mest omstridte svenske politikeren siden Olof Palme, Amineh Kakabaveh. Hun er opprinnelig fra Kurdistan, og ble verdenskjent når hun truet med å kaste den svenske regjeringen hvis de godtar Tyrkias krav om utlevering av kurdere i Sverige i bytte med svensk Nato-medlemskap. Kakabaveh representerer friheten fra vår mimetiske kultur.

Forfatter og filmskaper Elsa Kvamme. Elsa Kvamme har laget filmer som ser nærmere på 2. Verdenskrig, Holocaust, og traumene ofrene levde med i etterkant. Kvamme representerer narrativets kraft.

Leder for MiRA-Senteret og menneskerettighetsforkjemper, Fakhra Salimi. MiRA-senteret arbeider for å bedre minoritetskvinner- og jenters levekår i Norge. Salimi representerer menneskene som må betale prisen for Europas sikkerhetspolitikk.

Opposisjonspolitiker (Rødt) og antikrigsaktivist Marielle Leraand. Marielle Leraand meldte seg ut av SV for deres støtte til Norges krigføring i Libya i 2011. Leraand representerer en moral i internasjonal politikk.

Instituttleder for Kvinne- og Kjønnsforskning ved UiB, Kari Jegerstedt. Jegersted er særlig interessert i blant annet postkolonialisme, skeiv teori og sør-afrikansk litteratur, og representerer en feministisk pedagogikk.

Forfatter og daglig leder av Bærekraftig Liv Norge, Vibeke Koehler, som representerer det som ligger utenfor dagens kapitalisme.

Danser Shelmith Øseth som representerer menneskenaturen og kroppens potensiale.

 

På lik linje med FN vil Kommisjonen fungere som et skapende normativt rom, som nettopp muliggjør konsensus, grunnlag for samfunnsmoral og internasjonal rett.

Å tenke utover etablerte verdensbilder og være med å skape nye horisonter er et abstrakt og utfordrende arbeid, som krever en nøktern øvelse i dypere refleksjon.

Teaterrommet vil utfordre kommisjonens medlemmer så vel som publikum. Dette er en øvelse for hode og kropp.

 

Sted: Den Nasjonale Scene, Teaterkjelleren. Mandag den 19.09. kl 19.00

Regi av: Kunsthall 3,14 og Antikrigs-Initiativet

Kurator: Gitte Sætre

Støttet av: Bergen kommune, Fredsstiftelsen, Norges Fredsråd og Norsk Kulturråd.



Mer om medlemmene:


Amineh Kakabaveh var født i 1970 i Iran og har kurdisk herkomst. I en alder av 13 forlater Amineh Kakabaveh familien sin for å slutte seg til den sosialistiske Komala peshmerga og kjempe for rettighetene til kvinner og kurdere, demokrati og likerettigheter for alle.
En kamp som hun har ført siden hun flyttet til Sverige. Amineh Kakabaveh er internasjonalisten og feministen og jobber aktivt for å være en stemme for de som ikke blir hørt. Hun har tidligere jobbet som sosiallærer og er nå stortingsrepresentant for Venstre. Hun er også grunnlegger av foreningen Verken hora nor kuvad. Riksdagsmedlem siden 2008 og fikk International oppmerksomhet da Sverige søkte medlemskap i NATO tidligere i år. Hun jobbet intenst for at statsminister Magdalena Andersson ikke skulle innfri Tyrkias krav om godkjenning av Svensk NATO medlemskap mot oppheving av våpeneksport forbudet til Tyrkia. Samt for at Sverige ikke skulle utlevering av en liste med kurdere med svensk statsborgerskap som Recep Tayyip Erdoğan definerer som terrorister. Hva er forskjellen mellom Erdoğan og Putin spør Kakabaveh da Sverige likevel tok det umoralske valget og akseptere Erdoğan krav.


Elsa Kvamme var født i Norge i 1954. Hun er det man kan kalle en legende innen teater-, film og litteratur. En markant skikkelse som har vært aktiv siden 70-tallet i norsk kulturliv. Hun begynte som skuespiller-elev ved det nå verdenskjente Odin Teatret, og startet siden Saltkompagniet, en av Norges første frie teatergrupper. Hun var en av de første i Norge som begynte med solo-forestillinger og cabareter, før hun på 1990-tallet gikk på filmskole i New York. Hun har mottatt en rekke norske og internasjonale priser for sitt arbeid, inkludert Amandaprisen for beste manus (Fia og klovnene, 2004) og Gullstolen for beste dokumentar (Legenes krig, 2011). Hun begynte arbeidet som dokumentarist for å finne ut mer om faren Elling Kvammes underfortalte krigsopplevelser. Hun har siden laget fire dokumentarer om historier tilknyttet nazismens grusomheter og de overlevendes dilemmaer (Tysklandsstudenter, En dame med hatt, Legenes krig, Trikken til Auschwitz), før hun fikk behov for å fokusere på mennesker og aksjoner som har klart å skape motkrefter og utgjøre “en forskjell". Filmene i det som har blitt en trilogi om motkrefter er Det umuliges kunst (2017), om den italiensk-norsk-danske teaterfornyeren Eugenio Barba og hvordan et lite teater kan bli et internasjonalt kraftsenter, og Opprørsskolen (2018), om Forsøksgymnaset i Oslo – et unikt eksperiment når det gjelder å lære og utvikle demokrati i skolen. Og Sorry brødre, det ble meg (2019); om poeten og aksjonisten Jan Erik Vold. Kvamme har markert seg med sine samfunnskritiske og undersøkende filmmanus som utfordrer den selvgode siden av det å være norsk. Hennes bidrag i det offentlige ordskiftet har en syrlig sammenstilling. Hun var den første som ble invitert inn i ‘Kommisjonen for de gode løsninger ‘på bakgrunn av sine kommentarer i media.
Marielle Leraand var født i Norge i 1974. Marielle Leraand er en kjent stemme i politikken for dem som følger med i detaljene og deler hennes ønske om at Norge skal ha en selvstendig forsvars og utenrikspolitikk. Marielle Leraand er en tydelig aktivist som jobber målbevisst for det hun tror på. Hennes temperament gjorde at hun blant annet startet Attac-Norge og opprettet ad-hoc-nettverket: «Kvinner som støtter Valla» i 2007. I en blanding av skuffelse og sinne meldte hun seg ut av SV, sammen med 8 andre medlemmer, i protest mot partiets aksept og godkjenning av Norges deltagelse i Libya krigen. I 2012 etter å ha skiftet politisk parti ble Leraand valgt som nestleder i Rødt, hun var i stillingen frem til 2017 da hun gikk over til rollen som kvinnepolitisk leder for partiet frem til 2019. Hun har blitt intervjuet på Sparatkus.no av Antikrigs-Initiativet sin egen Terje Alnes som er redaktør av bloggen. Og for de av dere som leser Klassekampen så husker dere kanskje at Marielle Leraand var sammen med Jonas Bals først ut i avisens nye serie som utforsket ulike syn på Ukraina-krigen og hva som må gjøres. Nå kommer hun til Den Nationale Scene for å dele mer av sitt skarpe analytiske blikk. Merk datoen 19.september. Kommisjonen for de gode løsningeneaktevist som jobber målbevisst for det hun tror på. Hennes temperament gjorde at hun blant annet startet Attac-Norge og opprettet ad-hoc-nettverket: «Kvinner som støtter Valla» i 2007. I en blanding av skuffelse og sinne meldte hun seg ut av SV, sammen med 8 andre medlemmer, i protest mot partiets aksept og godkjenning av Norges deltagelse i Libya krigen. I 2012 etter å ha skiftet politisk parti ble Leraand valgt som nestleder i Rødt, hun var i stillingen frem til 2017 da hun gikk over til rollen som kvinnepolitisk leder for partiet frem til 2019. Hun har blitt intervjuet på Sparatkus.no av Antikrigs-Initiativet sin egen Terje Alnes som er redaktør av bloggen. Og for de av dere som leser Klassekampen så husker dere kanskje at Marielle Leraand var sammen med Jonas Bals først ut i avisens nye serie som utforsket ulike syn på Ukraina-krigen og hva som må gjøres. Nå kommer hun til Den Nationale Scene for å dele mer av sitt skarpe analytiske blikk. Merk datoen 19.september. Kommisjonen for de gode løsningene



Vibeke Koehler født i Bergen. Hun er invitert med i Kommisjonen for de gode løsninger på bakgrunn av sin brede bakgrunn med særlig fokus på omstilling, sirkulærøkonomi med historiefortelling som sentralt element. Historiene vi forteller skaper identitet og kan påvirke oss til å ta gode valg.
For alle systemene vi bygger må være basert på helhetlige strategiske valg. Nysgjerrigheten til Vibeke Koehler er drevet av et ønske om å bidra til fremtidens løsninger. Koehler er leder av grønn arbeidsgruppe i Nordisk ministerråds sivilsamfunns-nettverk, hvor hun samler innspill og arbeider med å utforme Nordisk Ministerråds visjon 2030 - som skal gjøre Norden til den mest integrerte og bærekraftige regionen i verden. På vegne av Bærekraftige liv har hun vært en del av den norske klimaministerens klimaråd siden 2019. Klimarådet har satt seg inn i arbeidet med å utarbeide regjeringens klima- og bærekraftsstrategier, opp mot FNs rapporter og bærekraftsmål, og kommet med innspill på strategiene. Bærekraftige liv er et nettverk av organisasjoner hun har vært del av å utvikle siden 2010, og vært ansatt som daglig leder siden 2015.

Etterutdanning: Executive Master i Sustainable Business Models fra NHH (2022), Transformational Leadership for Sustainability fra UiO (2021), Bærekraft som konkurransefortrinn fra BI, (2020) og Design Thinking for Business Innovation, University of Berkeley. Språkstudie kombinert med moduler fra språkpsykologi, organisasjons,- og motivasjonspsykologi.

Hennes første roman ble gitt ut på Cappelen- Damm i 2021. Tankespinneren er en bok som passer aller best for barn i alderen 9-12 år, men kan leses av alle andre som er glad i Harry Potter-typen bøker.
Tankespinneren kobler sammen magi, bærekraft og skjæringspunktet mellom gammel og ny kunnskap, Hovedpersonen, Anna går gjennom en personlig utvikling der hun må ta vanskelige valg om vennskap, familie og håpet for en bedre verden. Oppfølgeren til Tankespinneren kommer ut i 2023.
Kari Jegerstedt er født i 1963, hun er en norsk litteraturviter og jobber i dag som Instituttleder for Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen.
Kari Jegerstedt er invitert inn i Kommisjonen for de gode løsningene som den ambisiøse feminist. Hun er en del av en akademisk, ideologisk og personlig virkelighet som oppleves fremmed og skremmende for konservative krefter i verden i dag. Hun sitter på mange tanker om ideologiske føringer i sikkerhetspolitikken og har latt seg trigge av invitasjonen til å delta som en av syv kvinner som inntar scenen den 19.september i Teaterkjelleren på DNS. Jegerstedt sin interesse for globale og postkoloniale fortellinger, psykoanalyse og posthumanisme knytter seg direkte og indirekte til påvirkningen av fremtidens sikkerhetspolitikk. Det er også relevant i denne sammenheng å trekke frem Kari Jegersted medvirkning til boken Humanioras fremtid som kom ut 2011. Her drøftet Jegerstedt humanioras fremtid; vitenskapsteoretisk, politisk og historisk. Aktuelle perspektiver trekkes frem, humanioras tradisjonelle mandat opp mot dagens neoliberale virkelighet og samfunnets komplekse forståelse av tekst, historie og det å være et menneske i verden. Humanioras fremtid vil i stor grad avhenge av dens evne til å tilpasse seg samfunnsutviklingen. Men Humaniora fremtid vil mest av alt avhengige av musklene til å finne sin nye rolle uten å miste sin egenartede eksistensielle verdi.
Fakhra Salimi var født i 1957 i Lahore i Pakistan og var student ved Universitetet i Punjab. Fra midten av 1970-årene var hun aktiv på den demokratiske venstresiden i den politiske studentbevegelsen og engasjerte seg i kampen mot militærdiktaturet Hun så på Skandinavia og de sosialdemokratiske velferdsstatene som forbilder, og ønsket at Pakistan skulle utvikle seg i en lignende retning. Særlig opptatt var hun av kvinne- og likestillingsspørsmål. Da general Muhammad Zia-ul-Haq startet jakten på politiske motstandere kom Salimi til Norge og ble hun utdannet cand.mag. med fagkretsen sosiologi, sosialantropologi og medier og kommunikasjon. Hun ble senere også utdannet samtaleterapeut fra Norsk Institutt for Psykosyntese.

Tidlig i 1980-årene var hun journalist i NRK og har en rekke audiovisuelle produksjoner bak seg. I løpet av 80-tallet ble hun mer og mer involvert i arbeid med likestilling, integrering og antirasisme, med særlig vekt på minoritetskvinners stilling og internasjonale kvinnespørsmål. Fakhra Salimi tok initiativ til grunnleggelsen av MiRA-Senteret i 1989, og har ledet senteret siden opprettelsen.

Hun har skrevet faglige bidrag til publikasjoner i Norge og internasjonalt. utlandet, Hun har også hatt en rekke verv i andre organisasjoner og statlige virksomheter; hun var blant grunnleggerne av både Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål og Norges kvinnelobby. Satt i styret i Antirasistisk Senter, Høgskolen i Oslo, samt observatørmedlem av den norske delegasjonen til FNs generalforsamling. Fakhra Salimi har en fantastisk hage i Oslo og synes Kommisjonen for de gode løsningene’ er noe av det mest spennende hun har blitt invitert til. Hun gleder seg stort til å møte alle de andre medlemmene på scenen på Nationale Scene i Bergen den 19.september.


Shelmith Øseth bor i Bergen og har sine røtter fra Nairobi, Kenya. Uten å si et ord formidler Shelmith de store fortellingene. Hun danser. Shelmith har utviklet sin egen form gjennom sin interesse for improvisasjon, samtidskunst og ulike sjangre innen afrikanske tradisjonelle dans. Shelmith har jobbet med teater- og danse prosjekter i ulike teater-selskaper, blant annet Teater ZeBU i Danmark, Bergen Kunsthall, Nordic Black Theatre i Oslo og Den Nationale Scene i Bergen. Utover å delta i 'Kommisjonen for de gode løsninger 'på DNS den 19.september produserer Shelmith nå sin egen forestilling "wakati" som kan oversettes til tid på norsk. Stykket omhandler spørsmål fra vår egen samtid og dansens tidløse språk. Besøk hennes nettside: maureenkahi.wixsite.com/
Gitte Sætre født i Bergen 1975. Kurator for Kommisjonen for de gode løsningene. Prosjektet er en del av hennes kunstneriske arbeid som billedkunstner, som debatt redaktør for Kunsthall 3,14 samt arbeid som styreleder for Antikrigs-Initiativet. Hun har regi og scenografi i forestillingen.
Sætre har siden begynnelsen av 2000-tallet vært en aktiv aktør på kunstscenen i Norge. Hun har tatt ulike roller både som kurator, produsent, skribent og billedkunstner. Hun har gjennom flere av disse rollene evnet å skape faglig debatt og offentlig diskusjon rundt kunstverk og kunstformidling. Hennes egne kunstverk har ofte blitt omtalt og debattert også utenfor kunstfeltet. Eks. Den mobile debatt arenaen Luftskipet og video-performance rekken Woman Cleaning og Tv-serien AreYouReady.tv. Hun samarbeider gjennom en rekke prosjekt og konstellasjoner som har en dialogisk forankret kunstforståelse der den enkelte kunstneren ikke skaper verk ut fra sitt kunstner-subjekt, men i samhandling med verden. Denne erkjennelsen førte til at Sætre forlot atelier-praksisen sin i 2007 og orienterte seg mot det sosiale, performative og relasjonelle. I 2017 var hun medarrangør av Krigs-teateret Trident Juncture på DNS. Besøk hennes nettside: gittesatre.com

Kunsthall 3,14 er i nordisk sammenheng banebrytende i sitt målrettede arbeid med formidling av internasjonal samtidskunst. Hos oss har publikum i over 30 år blitt presentert for kunst fra alle verdenshjørner. Motivert av tanken om at det globale skaper dynamikk i vår lokal identitet. Våre prosjekter har som mål å stimulerer til refleksjon og dialog rundt aktuelle og komplekse aspekter ved liv og samfunn i en kombinasjon av egne produksjoner og samarbeid med andre. Parallelt med vårt utstillingsprogram arranger vi forelesninger, workshops, seminarer, omvisninger. Kommisjonen for de gode løsningene på DNS i september er et eksempel vi er veldig stolt av. Med tanke på at bilder er pedagogiske verktøy for bevaring eller forflytting fra et sted til et annet i vår kulturelt konstruerte verden har vi bruk for estetiske tenkningen. Visuell kunst har potensial i seg til å være et verktøy for å kommuniser et budskap. Vårt fokus er derfor å utforske det å prøve å visualisere fremtiden. Kjenner du ikke til oss? Komme forbi Vågsallmenningen 12, andre etasje. 3,14 er åpen alle dager minus mandager. Det er gratis og komme inn, men dessverre har vi ingen heis. Besøk vår nettside: https://www.kunsthall314.art/


Antikrigs-Initiativet ble dannet i januar 2019 og er en medlemsorganisasjon med et aktivt arbeidsutvalg, styre og arbeidsgrupper som jobber opp mot medier, møteserier, tekstproduksjon, lobbyvirksomhet, kunst og kultur for å fremme fred og bærekraft. Det er ikke nok at kunst og kultur institusjoner lyser opp bygningene sine med det Ukrainske flagget. Fredsarbeidet må speiles i det konkrete. Dette tiltaket er et ledd i vår kampanjer for nedrustning, økt samfunnsdeltagelse og tverrfaglig samarbeid.
AKI ønsker å tilrettelegg for at ulike aktører kommer sammen og lytter til hverandre, at det snakkes og tenkes. Sikkerhetspolitikk er i dag et klimapolitisk spørsmål, vi trenger å bli flere som står sammen for å bygge fremtiden fredfull og grønn. Besøk vår nettside: https://antikrigsinitiativet.no/


Siavash Kheirkhah er en iransk filmskaper som har tatt sin master i kunst ved Kunstakademiet i Bergen. Han vil ha lede arbeidet med filming og redigering av dokumentarfilmen Kommisjonen for de gode løsninger. Filmen skal ha sin premiere på Anti Krigs Festivalen på USF Verftet våren 2023. Besøk hans nettside:https://www.siavashkhah.com/